Mehmed IIs stiftelse
Etter den osmanske erobringen av Konstantinopel ga Mehmed II i oppdrag å oppføre en ny keiserlig residens på byens historiske nes. Mot slutten av 1400-tallet var de første store gårdsplassene, murene og driftsbygningene på plass, noe som gjorde slottet til både et hjem og et regjeringssete.
Utvidelsen under det klassiske osmanske hoffet
I løpet av 1500-tallet, særlig under Suleiman den store og hans etterfølgere, ble anlegget utvidet både med hensyn til funksjon og raffinement. Haremet fikk stadig større betydning, seremonirommene ble ombygd eller utsmykket, og dekorasjonene i form av fliser, treverk og kalligrafi ble stadig mer raffinert. Branner og praktiske behov i rettssalen førte også til periodiske ombygginger.
Senere paviljonger og skiftende smak
Fra 1600- til 1800-tallet fortsatte sultanene å bygge kiosker, terrasser og lystpaviljonger, særlig i de øvre gårdsplassene. Disse senere lagene slettet ikke den opprinnelige planen; tvert imot beriket de den og ga palasset sin særegne blanding av administrativ strenghet og hageeleganse.
Museets historie og bevaring
Etter hvert som det osmanske hoffet flyttet til nyere palasser som Dolmabahçe, ble Topkapi gradvis omgjort til et museumskompleks. Moderne konserveringsarbeid har vært rettet mot å stabilisere treverk, fliser, murverk og malte flater, mens enkelte rom kan bli midlertidig stengt på grunn av restaurering eller for å regulere besøkstallet.
Les mer om Topkapi-palassets historie.