Når ble Topkapipalasset bygget?

Topkapipalasset ble først bygget mellom 1460 og 1478.

Hvem bygde Topkapipalasset?

Topkapipalasset ble bygget av sultan Mehmed II, Konstantinopels erobrer.

Hvilke osmanske herskere styrte fra Topkapipalasset?

Rundt 30 osmanske herskere styrte fra Topkapipalasset i rundt 400 år. Det begynte med sultan Mehmed II, etterfulgt av andre sultaner som Suleiman I, Selim II og Murad III, for å nevne noen.

Hvorfor ble Topkapipalasset bygget?

Topkapipalasset ble bygget for å tjene som Osmanerrikets kongelige residens. Det var også delstatens administrative og utdanningsmessige sentrum.

Hvorfor ble Topkapipalasset kalt for Felicitys palass?

Topkapipalasset ble kalt Felicity-palasset på grunn av prinsippet om Keiserlig palass som ble kodifisert av sultan Mehmed II i kodeksen *Kanunname *, som sørget for at protokollen om å observere stillhet på de indre gårdsplassene ble fulgt. Tradisjonen sørget for at sultanen og hans familie holdt seg unna resten av verden for å bevare sitt privatliv.

Er Topkapipalasset et verdensarvsted?

Ja. Topkapipalasset står på UNESCOs verdensarvsted.

Når ble Topkapipalasset utnevnt til verdensarvsted?

Topkapipalasset ble oppført på UNESCOs verdensarvsted i 1985.

Topkapipalassets historie | Tidslinje og viktige hendelser

Hva er Topkapipalasset?

Topkapipalasset er et av Verdens største bevarte palasser og ble bygget mellom 1460 og 1478 på ordre fra sultan Mehmed II noen år etter at han erobret Konstantinopel. Palasset fungerte som hjem for de osmanske sultanene i nesten fire århundrer. Det var også delstatens administrative og utdanningsmessige hovedsete.

Etter Mehmeds død regjerte rundt 30 sultaner fra Palasset, som ble renovert og utvidet til sitt nåværende utseende - en unik blanding av islamsk, europeisk og ottomansk arkitektur. Palasset besto av fire Gårdsplasser og over 400 rom, og var hjem for anslagsvis 4000 mennesker, inkludert 300 konkubiner i haremet.

Om Topkapipalasset

Topkapipalassets tidslinje

1453: Sultan Mehmed II erobrer Konstantinopel, den gang kjent som Istanbul.
1459 Sultan Mehmed II beordrer byggingen av "Det nye palasset", det som i dag er Topkapipalasset.
1465: Byggingen av Palasset er fullført.
1509: Store Renoveringer og utvidelser finner sted på grunn av skader fra jordskjelv.
1529: Den andre porten står ferdig under Süleyman I.
1665: En stor brann ødelegger store deler av Palasset; Renoveringer igangsettes.
1853: Dette året markerer slutten på Palasset som Kongelig residens; det blir bolig for høyere rangerte offiserer.
1924: Topkapipalasset er omgjort til et museum som i dag tiltrekker seg mer enn 3 millioner besøkende.

Topkapipalassets historie

Topkapipalasset er en feiring av Osmanerrikets rike historie, kultur og glorværdige fortid. Her er noen av de mest betydningsfulle hendelsene i historien.

Erobringen av Konstantinopel

Osmanerriket, ledet av sultan Mehmed II, erobret Konstantinopel (dagens Istanbul) fra det Bysantinske riket i 1453, hvoretter det store Palasset i Konstantinopel ble lagt i ruiner. Mehmed opprettet det osmanske hoffet i det gamle palasset og ga til slutt ordre om å bygge Topkapipalasset i 1459.

Palassets utforming

Sultan Mehmed II utnevnte bare de beste arbeiderne, steinhuggerne, tømrerne og murerne til å bygge Topkapipalasset. Anlegget som han tegnet, omfattet fire Gårdsplasser omgitt av høye Vegger, et Harem, flere bygninger, Hager og ulike paviljonger. Han beordret at hans private bolig skulle bygges på det høyeste punktet på odden. De etterfølgende sultanene foretok mange utvidelser og Renoveringer av Topkapipalasset, men Sultan Mehmed IIs planløsning ble bevart.

Inne i Topkapipalasset

Et unikt palass

Palassets unike utforming og utseende er en viktig del av Topkapipalassets historie. Sultan Mehmed IIs design var annerledes og skilte seg ut fra ikke bare europeisk, men også islamsk arkitektur. Her finner du elementer fra det Bysantinske riket, men også influenser fra Osmanerriket og Edirne Palasset i Tyrkia, sultanenes tidligere hjem.

Palasset til Felicity

Osmanene kalte Topkapipalasset for Felicity-palasset fordi sultan Mehmed II var ganske streng med hensyn til å opprettholde et privatliv til tross for at eiendommen var åpen for publikum. I 1481 vedtok han kodeksen Kanunname for å sikre at prinsippet om keiserlig tilbaketrukkethet - det å observere fullstendig stillhet - ble fulgt på de indre gårdsplassene i Topkapipalasset. Det ble også bygget grillvinduer og hemmelige passasjer for å håndheve denne loven ytterligere.

Utvidelsen av Palasset

Mellom 1520 og 1560 utvidet Suleyman den storslåtte Topkapipalasset betydelig fordi han ønsket at residensen hans skulle gjenspeile Osmanerrikets voksende makt. Acem Ali var hovedarkitekt og ansvarlig for utvidelsen. Men etter at en voldsom brann ødela deler av palasset i 1574, fikk Sultan Selim II ansvaret for å gjenoppbygge og utvide ikke bare de brente delene, men også badene, privatsalen, haremet og paviljongene ved strandlinjen.

Topkapipalassets harem

Haremet ble bygget på slutten av 1500-tallet og var hjem for over 1000 haremskvinner, barn og evnukker. Validesultanen eller dronningmoren var haremets overhode og førte tilsyn med organiseringen og driften av haremet. Islam forbød slaveri av muslimske kvinner, så de fleste konkubinene i haremet var jøder eller kristne. Mange av dem ble mottatt som gaver, særlig fra Tsjerkassia, det som i dag er kjent som Armenia eller Georgia. Når de kom inn i haremet, ble de konvertert til islam og fikk opplæring i palasset.

Topkapipalassets harem

Gulhane Park & Femte Gårdsplass

Topkapipalasset omfatter også Gulhane-parken - en keiserlig blomsterpark som ligger vest og sør for palassområdet. Det er også et område som kalles den femte Gårdsplassen, som en gang i tiden var hjemsted for flere strandstrukturer som sommerpalassene, kiosker, paviljonger og andre bygninger for kongelige funksjoner. De opphørte imidlertid å eksistere etter at kystjernbanen ble anlagt på 1800-tallet. Den eneste bygningen som fortsatt eksisterer, er kurvmakerkiosken som ble bygget i 1592.

Inne i Topkapipalasset >

Byggingen av Topkapipalasset

Topkapipalasset i Istanbul ble oppført etter sultan Mehmed IIs dekret i 1459, og er et eksempel på osmansk arkitektonisk prakt. Byggingen var påvirket av ottomanske, persiske og islamske stilarter og sto ferdig i 1465.

Arkitektene, som ble valgt på grunn av sin ekspertise, integrerte spisse buer, kupler og intrikate flisarbeider i Palassets design. Blant de kjente arkitektene som var involvert i utformingen og byggingen, kan nevnes Alaüddin, Davud Ağa, Mimar Sinan og Sarkis Balyan.

Palasset er kjent for sin harmoniske sammensmelting av ulike påvirkninger, og står som et bevis på Tyrkias kulturelle og historiske rikdom.

I løpet av århundrene bidro de påfølgende herskerne til å utvide og renovere det, og Topkapipalasset ble et varig symbol på osmansk storhet og arkitektonisk finesse.

Topkapipalasset i dag

Topkapipalasset fikk sitt nåværende utseende på 1500-tallet etter å ha gjennomgått flere Renoveringer og modifikasjoner. Det er nå et kompleks som omfatter fire hovedgårdsplasser som er forbundet med gallerier og passasjer, et harem og flere små gårdsplasser, paviljonger og hager.

Topkapipalasset ble omgjort til museum i 1924 etter avskaffelsen av det osmanske monarkiet. Det omfatter en keiserlig samling av sjeldne bøker, manuskripter, illustrerte bind, profeten Muhammeds hellige relikvier, de første eksemplarene av Koranen, osmanske kapper, kongelig skattkammer, våpen, portretter, samt Topkapi-dolken og Skedemakerens diamant.

Tyrkias kultur- og turistdepartement er ansvarlig for vedlikeholdet av Topkapipalasset. Tjenestemenn fra departementet og væpnede vakter fra militæret patruljerer komplekset. Palasset er en del av Istanbuls historiske områder, som ble erklært som UNESCO verdensarvsted i 1985. Nærmere 3 millioner turister besøker Topkapipalasset hvert år, noe som gjør det til et av de mest besøkte museene i Europa.

Planlegg besøket ditt til Topkapipalasset