Når du først er inne på Topkapipalasset Museum, kan du ikke gå glipp av den kongelige og ekstravagante europeiske porselens- og glassamlingen som består av tallerkener, muggsett, vaskesett, godteriskåler, sorbetglass, kaffekopper og -holdere, karafler, lysekroner og kandelabre. Du kan også finne en fantastisk samling av bohemske glass- og krystallvarer.

Topkapipalassets bibliotek har mer enn 20 000 manuskripter og er en bank med rik historie knyttet til regionen. Den inneholder noen av de sjeldneste bøkene fra historie og litteratur, inkludert fine eksempler på kalligrafi, tusenvis av eksemplarer av Koranen og mye mer.

Denne vakre, buede dolken er laget på midten av 1700-tallet og er omsluttet av en 35 cm lang gullskede. Den er pyntet med tre store colombianske smaragder på håndtaket og er et av de største høydepunktene på Topkapipalasset Museum. Dolken skulle, sammen med andre verdifulle gjenstander, være en gave til Nadir sjah, den daværende sjahen av Iran, fra ambassaden til sultan Mahmud I. Han ble imidlertid myrdet i 1747 før gavene rakk å nå frem, og dolken ble deretter returnert til Topkapipalasset.

Denne 86-karats diamanten har en vakker pæreform. Den er ganske stor og veier 17,2 g. Spoonmaker's Diamond er innfattet i sølv og er et syn for øyet. Men hvordan den havnet i Keiserlige palassets Skattkammer i Topkapipalasset, er fortsatt et mysterium. Selv om det finnes bevis for at sultan Mehmet IV hadde en skjemakerdiamant i sin besittelse, var den faktisk innfattet i gull og mye mindre i størrelse (10-12 g). Det verserer mange historier og teorier om diamantens opprinnelse, som med tiden har blitt en del av den tyrkiske kulturen.

Osmans sverd var et seremonielt våpen som ble brukt i osmanske tronbestigelsesseremonier, og som symboliserte de osmanske sultanenes autoritet. Den ble oppkalt etter Osman I, grunnleggeren av det osmanske dynastiet. Den er utsmykket med intrikate detaljer, gulldekorasjoner og edelstener, og gjenspeiler de osmanske håndverkernes dyktighet. Den spilte en sentral rolle i ritualene i forbindelse med maktoverføringen til de nye osmanske herskerne. I dag befinner den seg i det keiserlige Skattkammeret.

Profeten Mohammads kappe, som befinner seg i Topkapipalassets kammer for hellige kunstprodukter, er en høyt aktet islamsk gjenstand. Tradisjonelt ble kappen besøkt av sultanen, hans familie og hoffet under en seremoni på den femtende dagen i ramadan hvert år. Denne årlige begivenheten er et uttrykk for den dype åndelige forbindelsen de osmanske herskerne hadde til relikvien, og understreker dens betydning i rikets religiøse og kulturelle praksis.

Den største av de kongelige gårdsplassene på Topkapipalasset er den første gårdsplassen. Med strukturer som den keiserlige mynten og den bysantinske kirken Hagia Irene er denne Gårdsplassen et område av stor interesse. "Hilsenens port" fører fra den første til den andre gårdsplassen og viser noen av de beste innslagene av bysantinsk arkitektur.

Den andre Gårdsplassen er blant de mest betydningsfulle på Topkapipalasset. Her ligger Skattkammeret, Det keiserlige råd og Lykkens port, som utstråler storheten i den osmanske livsstilen og arven etter dem. Man kan også se de høye veggene til Palassets kjøkken, som er en struktur av stor betydning.

Den indre tredje Gårdsplassen var litt mer inngjerdet med Agaer som ble undervist i forskjellige kunstarter som levde i området. Her finnes audienssalen, som var stedet der kongen løftet seg opp på en høyt plassert trone for å tale til publikum. Her finnes mange biblioteker, Agas-moskeer og miniatyrgallerier blant andre skjønnheter på Gårdsplassen.